Om konflikter, feiringer og fremtidsvyer

For en uke det har vært! Konfliktnivået i SSB stiger raskere enn oljeprisen og mens DN -sjefen denne uken har fossrodd helt inn på Annette Olsens teppe, har de kvinnelige sjefene i SSB og IKT Norge yppet til krangel - og fått det. For oss som står på utsiden virker det som om mye av bråket handler om kamp mot å gjøre reelle endringer og klønete gjennomføringer av  omorganiseringsprosesser, - og med mye følelser blir det hele en studie i dårlig ledelse.

Følelser i sving er det som kjent også i Catalonia, og denne uken har flere hundre av Norges beste IT-hoder vært samlet i Barcelona. Ikke for å demonstrere, men for å få fremtiden demonstrert og tydeliggjort av analytikerne i Gartner Group. Gartners årlige konferanse i Catalonias hovedstad samler IT-ledere, analytikere og leverandører fra hele Europa, og arrangementet har for noen en nesten religiøst teknovisjonær status hvor den sanne lære kan oppsummeres i at den industrielle tidsalder er død, og nå erstattet av innovasjonsalderen.

For oss som ikke var blant de 6000 lederne i Barcelona, kan yppersteprestenes melding til de rett-troende oppsummeres i en overordnet tro på at fremtiden er digital og at innsikt og innovasjonskraft er avgjørende for suksess i fremtiden. IT-ledere må ta hensyn til de ti viktigste teknologitrendene hvis de ikke vil tape terreng til de som innoverer raskere og bedre. De tre første trendene handler om AI og maskinbasert læring, de neste fire trendene handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener (Les om Abba og Kommuneforlaget i forrige ukes leder) og skaper nye muligheter. De siste tre trendene peker på nye forretningsmodeller muliggjort av teknologi og helt nye måter å jobbe på. Oppsummert i en setning; de neste 5 årene blir spennende og ikke alle virksomheter som er her i dag vil være der i 2023.

Samtidig «feirer» verden at det er ett år siden Trump vant valget. Hans «approval rate» synker nå raskere enn Snømannens besøkstall.  Symptomatisk feiret mannen med hentesveisen dagen med å besøke Kina. Hvor mye han har å feire synes uklart, da han foreløpig ikke har lykkes med noe som helst annet enn å stemme ut en rekke av sine nærmeste rådgivere. Omtrent samtidig med at Trump landet i Beijing ble det annonsert at kinesiske Tencent kjøper ti prosent av amerikanske Snap, eier av den populære Snapchat-appen. Tydeligere er det ikke mulig å illustrere at Asia er i ferd med å overta - det er en ny tid og nye ledere som gjelder nå.

Ukas opptur står blant annet Ferd Sosiale Entreprenører for, de har de siste dagene vært vertskap for EVPAs årlige konferanse om venture philanthropy. På torsdagens konferanse gikk Motitech AS til topps som årets sosiale entreprenør for deres evne til å kombinere innovasjon, dobbel bunnlinje og internasjonalt vekstpotensial.

Vi gratulerer også Dataforeningen som denne uken utnevnte ny generalsekretær. Jobben gikk til Christian Torp - og det er en dyktig strateg og fargeklatt med sine meningers mot og god kjennskap til foreningen og dens mer enn 7500 medlemmer. Torp har jobbet som operasjonelt ansvarlig i DND i 4 år og kjenner nok derfor foreningen og alle dens ildsjeler godt. Ingen ulempe når man skal gjøre Norges største IT-faglige forening mer synlig i den digitale utviklingen i Norge. Ukens innovasjonsblomst er herved avsendt til Christian Torp og Ferd Sosiale Entreprenører for deres arbeid med å sette sosialt entreprenørskap på agendaen.

Livet byr som kjent på både opp- og nedturer, og det gir dårlig odds å gjette på at IKT Norge-sjefens frontalangrep, opplevdes som et realt ballespark og ukas nedtur -  du kan lese vårt svar og hennes innlegg her. Håpet er at vi fremover kan konsentrere oss om de reelle utfordringene vi endringsagenter står overfor, i stedet for å skape innbilte konflikter.

Happy Friday!

Et kjønnssegregert festmåltid

Kunsten å koke suppe på en spiker - og ende opp med et kjønnssegregert festmåltid.

(Motsvar til IKT-sjef Heidi Austlids kronikk i Computerworld/Dagbladet)

En av de som ofte gleder med en god penn, er lederen av IT-selskapenes egen interesseorganisasjon, Heidi Austlid i IKT Norge.  Med over 300 medlemmer mangler hun ikke kampsaker.

Hun kunne feks, slik vi på InnoMag har gjort, nevnt at selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner. Alternativt kunne hun jo fokusert på hva IKT Norge vil gjøre med et statsbudsjett omtrent kjemisk renset for godbiter for næringen.

Stor var derfor overraskelsen da jeg i helgen kunne lese at min siste kronikk hadde gjort meg til hovedtema og fokus for hennes vrede. Ja, hun hadde til og med satt kaffen i halsen, og det gjaldt visstnok de fleste i IKT-bransjen. Hva skyldes så kaffesølet?

Årsaken er visstnok billige kjønnspoeng og oppfordring til kjønnssegregering (?!) fordi jeg skriver at «Damene kommer, og de vil gjøre oss smartere og langt mer effektive - og våre kunder vil elske dem. Så har du ikke vært på date med en av de virtuelle damene bør du komme i gang.»

Utgangspunktet var at den amerikanske leverandøren IPSOFT hadde invitert et femtitalls sentrale aktører til å høre hvordan deres virtuelle robot som lyder navnet Amalia, hjelper blant annet Klarna med å behandle kundehenvendelser langt smartere og bedre enn tidligere. I min kronikk trakk jeg parallellen mellom det IPSOFT leverer og det Kommuneforlaget, Amazon og Apple utvikler, - og siden alle de tre amerikanske IT-gigantene har valgt ulike kvinnenavn til sine AI initiativ (Amelia, Alexa og Siri), var jeg tabloid nok til å titulere kronikken « AI, AI - for noen damer».

Med tanke på at Computerworlds lesere stort sett jobber med IT antok jeg at de fleste innså at AI står for Artificial Intelligence, og at det var snakk om virtuelle damer bestående av smarte kodelinjer. Mitt innlegg handlet således ikke om kvinner i det hele tatt, poenget var å hjelpe leserne til å innse at tiden er inne til å gjøre seg kjent med AI-teknologien. Også Heidi Austlid i IKT Norge innså nok det, hun nevner i hvert fall at jeg muligens prøvde å få fram et viktig poeng om kunstig intelligens, roboter og digitalisering i næringsliv og offentlig sektor.

Likevel finner hun det opportunt å henge meg ut som en som «objektiviserer kvinnerollen» og tolker innlegget som at jeg ikke er opptatt av å skape kjønnsbalanse og mangfold. Dette er å gå langt over streken og slett ikke er en generalsekretær i IKT Norge verdig.

Hadde Austlid tatt seg tid til å forstå kronikken ville hun innsett at jeg beskriver fakta, og hun må gjerne kritisere de amerikanske IT-gigantene fordi de velger å pakke sin teknologi inn i kvinnenavn, og benytter kvinnelige modeller til å menneskeliggjøre teknologien. Det gjør hun imidlertid ikke. I stedet er hennes respons med kaffen i halsen å løpe til tastaturet og rable ned noen sinte ord om hvor fordummende mitt innlegg var. Vel, basert på hennes svar kan det jo virke som hun hadde rett.

Ikke bare er det drøyt å gjøre meg til talsmann for kjønnssegregering, manglende kjønnsbalanse og mangfold, - det oppleves direkte tarvelig når hun i tillegg hevder å ha flesteparten i bransjen bak seg i sitt syn. Har jeg vært objektet for en egen spørreundersøkelse i uken som gikk eller er det kun et billig retorisk grep uten sannhetsgehalt IKT-bransjens fremste talskvinne her benytter seg av?

Det er ærlig sak å innrømme at man ikke forstår eller liker kronikken jeg skrev, men det er ikke OK å så til de grader la ballen ligge for i stedet å gjøre det hele til et personlig angrep.

Jeg har i mine 30 år i norsk IKT-bransje, som leder av 11 ulike IT-virksomheter med til sammen flere tusen medarbeidere, ikke opplevd maken til suppekoking på en virtuell spiker.

Det styggeste grepet er likevel at Austlid også velger å publisere personangrepet i Dagbladet, på den måten introduseres jeg for lesere som ikke har hatt anledning til å lese kronikken i Computerworld, og henges ut som talsmann for både kjønnssegregering og det som verre er. Ikke greit!

Som Computerworlds lesere vet støtter jeg arbeidet med å få flere kvinner til bransjen, og det er mulig at ordet date med hell kunne ha vært strøket. La meg derfor avslutte med å minne om at vi i bransjen slett ikke mangler viktige saker å sloss for. Nettopp derfor er det så trist at Austlid i kronikken bidrar til det motsatte av å holde fokus på hvordan teknologi kan bidra positivt til samfunnsutviklingen fremover når hun velger å gå til personangrep og ty til påstander tatt ut av løse luften!

Det er sjelden jeg siterer Ari Behn, men dette var trist som faen!

Litt om Halloween, hologram og gamle helter

Oktober går ubønnhørlig mot slutten, og det er klart for tre årlige festlige eventer. Vi tenker selvsagt på Halloween, døgnet som nesten er for godt til å være sant (en time ekstra), og at skattelistene legges ut. Det skal fråtses i smågodt på tilbud og informasjon om hvem som bidrar til fellesskapets beste, og det er ikke vanskelig å vite hva mediene vil fokusere på de neste dagene.

For vår egen del lover vi skatteliste-fri sone i InnoMag, og vi håper og tror at våre lesere synes det er mer spennende å heve blikket og se i retning Kina - der Xi Jinping viser at selv der er noen likere enn andre. Som leder har han nå kontroll over 1,2 milliarder, - nesten en fjerdedel av verdens befolkning. Ikke dårlig!

Denne fjerdedelen er også veldig glad i spillet Go, som best kan beskrives som et brettspill ikke helt ulikt Othello med flere kombinasjonsmuligheter enn sjakk. Denne uka er det derfor en STOR nyhet at man avslørte at AI løsningen Alpha Go på 40 dager kan gå fra å ikke kunne spillet til å bli verdensmester i Go - uten noen form for programmering fra mennesker. Sjelden har ordet gamechanger vært brukt mer riktig!

"The idea of Alpha Go is not to go out and defeat humans, but actually to discover what it means to do science - for a program to be able to learn from itself what knowledge is," - så enkelt kan det konstateres at vi beveger oss inn i en tid der maskinene, i løpet av en måned, kan erstatte oss og gjøre jobben vår raskere og bedre enn oss.

Som erklærte fremtidsoptimister tror vi at teknologi vil kunne hjelpe oss med å skape en bedre verden fylt av inspirasjon, innovasjon og innsikt, hvor vi utnytter en større del av vårt potensial. Dette har ukas grundercase tatt til seg - du kan lese mer om de her.

Derfor var det også en opptur å overvære Amesto's inspirasjonsdag for ledere, med tema «talent og teknologi». Arild Spandow og hans kollegaer hadde samlet flere utradisjonelle foredragsholdere som også pekte i retning fremtiden.

Samtidig kommer nyheten om at 70-tallets største eksportartikkel fra søta bror, popikonet ABBA, blir gjenforent og skal på turné via hologram. Som Benny Anderson sier det: «Kjekt å kunne stå på scenen og samtidig lufte hunden». Vi er ikke overrasket, det er allerede over 10 år siden magasinet FORTUNE's gallamiddag i London - der sjefen i Time Warner holdt hovedtalen foran gjester fra de 500 største selskapene i verden. Først da han avsluttet med å forsvinne i et lysglimt innså tilhørerne den gang at de hadde vært vitne til en digital illusjon. Det hele var en effektiv demonstrasjon av hvor langt 3D-holografisk teknologi var kommet. I realiteten befant taleren seg i en annen verdensdel. Det har alltid vært menneskets drøm å reise i tid og rom. Nå kommer teknologien som virkeliggjør det!

Om 3 uker inviterer vi til CHANGEMAKERS-konferanse, og basert på endringstakten og alt det flotte som skjer, blir det fullt hus når IBMs tidligere forskningsdirektør Kris Singh, Seed Forum-sjef Steinar Korsmo, grunnlegger av Gründerklubben, Berg Moe og de andre går på scenen den 15. november.

Ukas innovajsonsblomst sendes til de fire svenskene som nok en gang tør å bruke teknologi på nye innovative måter!

Happy Friday, langdøgn og Halloween!

 

Om Rays spådommer, rabiate regissører og lite kreative rokader

Denne uken begynte med Aftenpostens Tech konferanse og slutter med regjeringen Solbergs rokade, - og mens børsene lukter på nye toppnoteringer, er det i dag 30 år siden børskrakket lærte oss alle at tyngdelover også gjelder for investorer og gründere. La oss likevel håpe at dette ikke hindrer noen i å legger en slant i bøssa under den årlige TV-aksjonen på søndag.

I USA har de denne uka opplevd en annen form for TV-aksjon, med Hollywood stjerner som har køet opp for å avsløre en regissør-gris og ukultur som mange mener er like gammel som filmbransjen. En ukultur alle visste om, men få snakket om før nå. Vi synes det er pussig at det tok 12 år fra Courtney Love på TV fortalte amerikanerne at ingen håpefull kvinnelig skuespillerinne burde bli med når Harvey Weinstein inviterte på hjemmebesøk før han nå «over natten» plutselig erklæres persona non grata på de røde løperne,  - og det i en verden der alle som holder foredrag påpeker hvor fort utviklingen går...  Av og til maler rettferdighetens kvern langsomt, men den maler og i kjølvannet av avsløringene tyr nå kvinner over hele verden til sosiale medier under vignetten #Metoo for å vise at utviklingen er i ferd med å reise fra klåfingrede menn som tror de kan ta for seg.

En av de som lever av å påpeke at utviklingen går fort og som har bedre forutsetninger enn de fleste for å kunne «se» inn i fremtiden, er verdens kanskje ledende fremtidsforsker Ray Kurzweil som denne uken gjestet Oslo. Her kan du lese hans 5 spådommer om hva vi kan forvente oss, gjør deg selv den tjenesten at du tenker over konsekvensene av hans prediksjoner. "Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt", sa han under Aftenpostens teknologikonferanse i Oslo mandag.

Mens verken de kvinnelige Hollywood stjernene eller amerikanske journalister ser på TV og dermed ikke fikk med seg advarslene om å takke nei til Weinsteins tvilsomme invitasjoner, er regjeringen Solberg åpenbart flinkere til å «hjelpe» norske journalister med å spå nyhetsoverskriftene. Denne ukas avsløring om at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister og at Frank Bakke-Jensen (H) overtar hennes rolle som forsvarsminister gir nok ingen SKUP pris, man skal rett og slett ha fulgt dårlig med i journalisttimen for ikke å ha fått med seg den lekkasjen. Vi gratulerer de begge to, men synes det er synd at Erna nøyer seg med en lite kreativ rokade, i stedet for å benytte anledningen til å gå gjennom departementsstrukturen og tenke mer innovativt, slik vi foreslo i forrige ukeskommentar.

Idémangfoldet blant norske gründere kom tydelig frem da startupene i Aleap denne uken tok til scenen for å presentere forretningsmodellene sine. Blant pitcherne under helseinkubatorens ettårsjubileum var Bjørn-Arild Woll, som gjennom sitt Safety 365 ønsker å nå hele Norge på under fem minutter med et nettverk av akutt-droner. Du kan lese mer her.

Ingen uke uten en prisutdeling og denne uka gratulerer vi både flyselskapet Norwegian med tittelen som verdens mest innovative flyselskap og Gjensidige med IPSOS Omdømmepris for 2017. Som nordmenn flest vet, brenner begge for å skape positive kundeopplevelser. Gjensidiges dyktige konsernsjef Helge Båstad, sier i en kommentar "Et godt omdømme bygges sten for sten. Våre kunder skal sitte igjen med en god opplevelse etter et møte med oss".

Kanskje en ide som Harvey Weinstein burde ha tatt litt mer til seg?

Ukas innovasjonsblomst sendes til to av Norges beste og mest innovative ledere, Bjørn Kjos og Helge Båstad - på hvert sitt vis viser de oss alle betydningen av å innovere for å møte fremtiden, - uten å glemme hvor man kommer fra.

Mest om budsjettet og litt om høns og egg i verdens lykkeligste land

Mens Oslo Børs er på all time high og en tidligere fredsprisvinner viser oss hvordan man slakter ned tusenvis av mennesker uten konsekvenser i Myanmar, går våre ungdommer hen og slår selveste Tyskland i fotball.  Ikke rart at NHO-leder Kristin Skogen Lund friskmelder den norske pasienten og ser optimistisk på utviklingen, utlandet er jo så langt unna.

Midt i denne evige kampen mellom optimisme og pessimisme akkompagnert av en rivende teknologisk utvikling der bransjevilkår endres og muligheter og trusler dukker opp med en fart som overstiger Petter Northugs langspurter, la regjeringen denne uken frem statsbudsjettet for 2018. Vi skal IKKE påstå at vi har fått med oss alle de innskutte bisetningene ennå, men basert på tilbakemeldingene har regjeringen klart kunststykket å erte på seg både gründere, Uber og Teslaeierne, - og mange andre. Når sant skal sies er budsjettet så lite blodfattig og tomt for godbiter at vi tror Erna og hennes kollegaer skal være glade for at valget ble unnagjort før dette budsjettet så dagens lys.

Les også: Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite

Kommentarene fra de ulike interesseorganisasjonene som har ramlet inn til redaksjonen, vitner om at de fleste finner noe å glede seg over, samtidig som de er en smule misfornøyde. Vår gjennomgang tyder på at det er små innovative grep å spore. I verdens lykkeligste land er det kanskje et tegn på at budsjettet er noenlunde balansert?

Hva betyr budsjettet for DEG som leser?

Vel, regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner, først og fremst fordi de reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. De har også doblet verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 10 til 20% og fjerner det ulogiske i at driftsmidlene skal inngå i eiendomskattegrunnlaget. Det siste er viktig for alle virksomheter med dyrt produksjonsutstyr, for eksempel datasentraler. Samtidig gjøres det et stort poeng av det faktum at opsjonsbeskatningen endres. Både Virke, NHO og Tekna trekker frem dette, men realiteten er at forslaget som egentlig kom i mai, virker særdeles lite gjennomtenkt og fortjener dårligere terningkast enn den ferske Snømannen filmen høster.

«Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge», skryter finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding. Hun nevner ikke at opsjonsbeskatningen fremstår som en vits og at regjeringen nok en gang utsetter å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, noe som åpenbart straffer norske eiere. Dette hindrer jobbskapning, tordner Vibeke Hammer Madsen i Virke. Kan det være at noen ved en feil fjernet siste del av setningen til Siv Jensen. Kanskje poenget var å gjøre det mer lønnsom å investere i Norge, - for utlendinger!

Hva består så opsjonsbeskatningsendringen i?

Opsjonsbeskatning har som kjent vært et hett tema for gründere, da dette er et viktig virkemiddel i prosessen med å rekruttere og beholde ansatte i tidlig fase. Dagens ordning behandler opsjoner som aksjekjøp, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres. So far, so good, men ordningen kommer med teite kriterier som gjør det hele til en flau vits.

Kan det være at regjeringen rett og slett tror gründere er stokk dumme?

For eksempel har vi tiltro til at våre lesere steiler over at ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Verre er det likevel at opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, maksimalt kan være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet og sist, men ikke minst dumt er ordningen foreslått begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.

Les også: KAPITALFUNN på plass - gir ny skattelette for å hjelpe gründere

Vi våger påstanden; Dette vitner om manglende forståelse for poenget med å gi medarbeidere opsjoner i en oppstartsvirksomhet, og forslaget virker like intelligent som å være for høner, men mot egg. Denne regjerningen som selv kaller seg omstillings - og næringslivsvennlig setter et makstak på opsjonsgevinstene på 30.000, mens lottogevinstene og shippinginvesteringene fortsatt er skattefrie. Klarere kan man ikke peke nese til norske grundere og oppfordre dem til å hoppe i havet - vi i InnoMag vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi håper Venstres Terje Breivik og de andre politikerne som har gründererfaring, innser at her må det forbedringer til!

Teslaeierne får også en smekk. Store EL-biler blir opp mot 70.000,- dyrere, - og med bompengepriser som gjør at Trygve Hegnars gamle bønn om å gjøre det så dyrt at bare han og andre mangemillionærer kan ta seg råd til å kjøre i rushtiden, er konklusjonen åpenbar. Dette er et budsjett der regjeringen viser liten evne til å forstå sammenhengen mellom egg og høns.

Er det ingen som tør fortelle våre politiske ledere at de i realiteten er keisere uten klær, når de stråler i blitzregnet på gründerbesøk og taler varmt om omstilling, mens de sender skattefordelene og insentivene ut av landet og fortsetter å belønne skipsredere og lottomillionærer - slik de har gjort de siste 20 årene.  Slikt kaller vi ikke omstilling, men konservering av status quo!

Ukas innovasjonsblomst sendes vårt U-21 landslag som gir oss alle håp om at dagens historisk elendige 86. plass på FIFA rankingen, snart er en saga blott.

Happy Friday!

hits