Om blåmandager, Too much trykksverte og 5 konkurser vi bør lære av

En kjent norsk milliardær utbrøt for noen år siden  «Sorry, jeg er like opptatt av fotball som Elton John er av damer» og punkterte med det journalistens forsøk på å skape nok noen spaltemetre. «Jordbærselgerens» avvæpnende kommentar rinner oss i hu i en uke der vi umulig kan være de eneste som gripes av undring over hvor mye digital trykksverte som ofres på enkelte saker, og hvor lite som blir andre til del.

Uka begynte med opplesning av en 105 sider lang dom der den nå pensjonerte politimannen Eirik Jensen nok opplevde tidenes blåmandag. Han levnes liten ære, og for oss som ikke kjenner saken i detalj, virker antallet tvetydige SMS-meldinger lite tillitsvekkende, men det gjør også politiets manglende respons og fraværende ledelse over tid.  Mediedekningen var enorm, og dekket alle kanaler som nyfalt snø i desember.

Det faktum at vårt nasjonale oljefond denne uken passerte 1000 milliarder blanke norske kroner ble mer eller mindre forbigått i stillhet, President «Demolition man» Trumps kommentar om å blåse både Nord Korea og Rocket Man Kim Jung-Un til himmels, ble knapt viet en kommentar og det samme var tilfelle da NRK denne uka slukket sine FM-sendere på Østlandet, i et grep som fratok hver tredje nordmann statskanalene via den tradisjonelle FM radioen. Det blir interessant å se om lytterne går over til DAB+ eller tyr til lokalradiostasjonene som fortsetter å sende som aldri før. Norge er foreløpig det eneste landet i verden som har vedtatt å stenge FM-nettet, og det må være lov å spørre om hvorfor man så aggressivt kjører frem en sak som tre fjerdedeler av publikum ikke ønsker seg. Uansett resultat fremstår DAB-prosessen som et eksempel på en prosess der noen få store aktører har presset på og lobbet frem en løsning som brukerne er lite tjent med, - kanskje velger de å forbigå NRK i stillhet. Det ville ikke være første gang noen presset frem en reform som ser vakker ut på papiret, men som i realiteten bidrar til å ødelegge møysommelig opparbeidet kundetillit.

Vi skal ikke uttale oss altfor friskt om tillitsnivået blant kundene når det gjelder ToysR'Us, Reno Norden, Norske Skog, Oceansaver og Moods of Norway, men nøye oss med å konstatere at alle disse selskapene i realiteten gikk konkurs i uken som gikk. Trist som faen!

Mens det norske renovasjonsmarkedet slikker sine sår og over 130 kommuner innser at det av og til kan være dyrt å kjøpe en tjeneste for billig, er andre ute og mener konkursen beviser at private aktører bør holde seg unna kommunale tjenester. DET kaller vi overtolking.

Ikke bare trist, men også litt pinlig må det være for Moods of Norway som for 4 år siden ble kåret til årets vekstvinner, og som på en konferanse i regi av DNB tipset gründere om behovet for god økonomisk kontroll.

Med over 120 millioner i gjeld virker det som om de glade traktorkameratene fra Stryn burde lese sine egne gode råd til gründere levert da festen fortsatt pågikk;

  • Ryddighet i økonomi, logistikk, produksjon og drift. Trekk på andres erfaringer.
  • Hold det du lover - jobb for å innfri når ting ikke går helt som planlagt.
  • Skap en inkluderende organisasjon som tør å tenke annerledes og lytt til din egen intuisjon, venner, mødre og bestemødre, mer enn på markedsanalytikere og andre som vet alt om hva som kan gå galt.

Innovasjon Norge er blant selskapene som har heiet frem både Oceansaver og Mooods of Norway, og vi håper disse konkursene ikke medfører bråk om offentlige tildelinger til gründere som tør å utfordre status quo. Realiteten er at det er svært vanskelig å plukke vinnere, - men i og med at både Moods of Norway og Oceansaver har fått store beløp fra Innovasjon Norge er det betimelig å stille spørsmålet om det EGENTLIG er det statlige virkemiddelapparatets oppgave å plukke vinnere. Man kan kjøpe mange dresser for alle de millionene Innovasjon Norge har strødd utover de glade gründerne med den kule nachspiel-ideen om å gi verden gladere farger på jakkene.

Les også: Ukens gründercase: Vil tilby innendørs reklameplass for tilpasset markedsføring

Vi er på vei inn i en ny tid og det går mot høst. Det er ikke bare gründere som går tomme for penger som står foran tøffe valg. Men når vi sprenger grenser og åpner for helt nye muligheter, kan vi også skape nye resultater - kanskje mer enn vi noen gang trodde var mulig.

Det handler om å ta ansvar, det handler også om aksept og ikke minst om villighet til å se på tillit som en verdi det er vel verdt å kjempe for.

Det er årsaken til at vi denne uka sender avgårde innovasjonsblomsten til gründerne i de fem selskapene som denne uka måtte henge kroken på døra, og vi avslutter med å sitere Tomra-gründeren Petter Plankes bevingede ord om at det er slett ikke alltid man blir rik av å starte selskaper, men det er alltid berikende!

Happy Friday!

Om valg, havarier og tro på fremtiden

Ukas store happening var selvsagt valget og mens noen slikket sine sår og andre feiret, finner vi i InnoMag grunn til å feire det norske partimangfoldet. Det er noe av det samme mangfoldet vi finner igjen blant landets mange gründervirksomheter, og det tror vi er en nasjonal styrke verdt å feire.

Uka ble også Per Fugellis siste blant oss, men takket være godt regisserte og ektefølte innlegg på Facebook, vil hans digitale røst leve lenge. Ingen ropte så tydelig ut om våre norske verdier og betydningen av å tilhøre sin flokk, og det i en tid der mange er seg selv nok!

Vi skal være forsiktige med å slå i bordet med de dyptpløyende analysene så snart etter at valget ble gjennomført, men vi tror likevel at årets valg kan oppsummeres som en styrkeprøve mellom to syn på fremtiden. Litt over halvparten av oss valgte fremtidstro og kjente seg igjen i et bilde der lyse, optimistiske farger om hvor Norge er på vei vant frem, mens de som malte opp et nasjonalt skremmebilde der reformer og omstilling fremsto som selveste styggedommen, tapte. Vi så også antydninger til stygge triks og ufine metoder, men alt i alt var det en valgkamp der alle fikk mer enn nok taletid, men kanskje litt for lite lyttetid. Mye kom til å dreie seg om personene Erna og Jonas, og altfor lite om de store prosjektene de var villige til å sloss for. Det hersker liten tvil om at Jonas malte med mørkere malerskrin enn det Erna valgte, og til syvende og sist var det kanskje det som gjorde at Arbeiderpartiet tapte valget og nå må gå i seg selv.

Våre lesere kan lære mye av partienes evne til å ønske å lære av sine valg, og Arbeiderpartiet skal visstnok sende ut 55 000 emailer for å få tilbakemeldinger om hva som gikk galt. Litt ironisk for Jonas som har ivret for økt satsing på Norges blå verdier, er det ord som havari og grunnstøting som nå benyttes, - maritim terminologi er som moderne teknologi verken god eller ond, den kan brukes til alt fra å redde liv til å ødelegge politiske karrierer.

Prosessen er allerede i gang, og på samme vis som enhver virksomhet som ønsker å overleve må systematisere innovasjonsprosessen gjennom en målrettet, åpen og strukturert innsamling og utvikling av nye ideer, må også Arbeiderpartiet gå i seg selv. Alt annet er å spille russisk rulett med sin fremtid. Når det meste roer seg vil partiet konkludere med at en mangemillionær fra Holmenkollåsen ikke når frem bredt nok, selv om Jonas åpenbart er en svært solid og sympatisk partileder. Samtidig vil spørsmålet tvinge seg frem; Er det naturlig at Arbeiderpartiet fortsetter å være det største partiet i en verden der arbeiderne har bedre utdanning og kan mer enn sine ledere, og der de styrer roboter og smarte maskiner mens de samtidig videreutvikler sin doktorgrad i informatikk eller biokjemi? Kanskje vi nå er vitne til starten på et nytt politisk landskap der tradisjonelle skillelinjer og kampsaker erstattes av nye grenseoverskridende saker?

Et av temaene vi gjerne skulle sett mer fokus på var dette; Hva skal vi lære våre barn når jobbene de skal utdannes til ennå ikke eksisterer, teknologien de vil benytte fortsatt ikke er funnet opp, - for å løse problemer vi foreløpig ikke har forstått.

Det samme spørsmålet burde også stilles av våre helsepolitikere; Hvordan skaper vi en mest mulig innbyggervennlig helsesektor som tar utgangspunkt i pasientenes situasjon, i stedet for å tilrettelegge et system så komplekst, omstendelig og pasientfiendtlig at de som kan, reiser utenlands eller kjøper seg ut av problemet, - og det i verdens presumptivt beste land å bo i. Vi oppfordrer både våre politikere og deg som leser å lese artikkelen om hvordan AI- kunstig intelligens nå endrer det engelske helsevesen.

La oss gratulere Erna Solberg og hennes støttespillere i Venstre, FrP og KRF med fornyet tillit, og minne om at det fortsatt er mye ugjort.

Mesteparten av innovasjonsgevinstene er slik vi ser det fortsatt ikke hentet ut!

Vi håper også Erna nå benytter anledningen til å få flere endringsagenter inn i regjeringen og øke omstillingsfarten, ikke bremse den slik enkelte krefter ønsker. Selv om vi ikke har alle svarene, vet vi at norske endringsagenter vil være en del av løsningen, samtidig som de partiene som forsøker å stoppe utviklingen, er dømt til å tape kampen om fremtiden.

Det er menneskelig å frykte det ukjente, men særlig nyttig eller verdiskapende er det ei.  Det har ukas grundercase innsett, han har nemlig i stedet stilt spørsmålet; Hva skjer hvis vi tenker helt nytt?

Etter femten år med høylytt undring over at de nordiske landene - som produserer både sprit og melk av høyeste kvalitet - ikke har fått frem en eneste aktør som utfordrer Baileys i kremlikørmarkedet, bestemte Øyvind Løkling seg for at nok fikk være nok. Hans begrunnelse er klassisk for oss endringsagenter.

Ukas innovasjonsblomst går til Per Fugelli, - post mortum!

Happy Friday

Om energi, endringsagenter og sjumilstøvler

Ukas høydepunkt for oss var uten tvil INNOVASJONSDAGEN 2017 som gikk av stabelen onsdag i Oslo Konserthus. Her var det flotte innlegg fra både professor Leif Edvinsson, svensken bak begrepet Intellektuell Kapital, den hollandske professor Paul Iske som har skrevet Nederlands mest populære bok om nye former for innovasjon og professor Henry Chesbrough fra Berkeley,  anerkjent global autoritet og mannen bak begrepet Open Innovation.

Disse tre frontet en agenda med noen av Norges beste talere, blant annet Bjørn Olav Semundseth fra Miles, Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima, Annichen Day fra Corporate Spring, Lars Henrik Krogh fra NOFAS, Monna Nordhagen fra Scandinavian Design Group, designguru Dagfinn Aksnes og Kjetil Kalager fra Affecto.

Et fellestrekk var at de tør å utfordre status quo, de tok opp globale utfordringer og de utstrålte energi, mye energi. Tone Ringstad fra CCL og CultureEngine lanserte for eksempel en unik norsk undersøkelse der de jaktet på de norske verdiene. Ingen lett utfordring Tone og hennes kollegaer har valgt å gyve løs på, og hvem vet, kanskje var vi onsdag vitne til starten på en ny måte moderne ledere leder på? Ukens innovasjonsblomst er herved avsendt til alle konferansens talere.

Himanshu Ardawatia fra Bergen var minst like energisk, han har egenhendig startet Colors From the World og formelig gått løs på oppgaven om å gi fattige barn i blant annet Afrika bedre skoler. Hans metode; Gi barna tegnestifter og lerret, og selg barnas tegninger. Resultatet er at barna lærer betydningen av kreativitet og skaperevne, - samtidig som barna stolt innser at det finnes noen der ute som setter pris på deres innsats. Han trollbandt forsamlingen med sin historie og vi i Innomag har lovet hverandre at vi skal følge opp i tiden fremover.

Hvem sier at norske gründere ikke tenker stort nok?

Tenk om enhver norsk skoleklasse tok på seg fadderskapet for en afrikansk skoleklasse og utvekslet tegninger, - en tanke verdt å videreføre for nystartede Kulturtanken som denne uken offisielt ble åpnet av blant annet kulturminister Tobjørn Rød Isaksen.

Les også: Ukens gründercase: Colors From The World

Vi skulle ønske flere av Norges nåværende og fremtidige stortingsrepresentanter hadde vært tilstede og hørt om alt det flotte som skjer, i stedet for å løpe rundt med stort sett de samme argumentene som de har fremført de siste fire årene, - der viktige spørsmål og globale perspektiv feies under teppet. Mens disse linjer skrives, spørres partilederne nok en gang ut på TV2, og et trist fellestrekk er at landets politiske ledere avbryter hverandre på en måte som vitner om lav respekt for andres meninger. Det virker ikke som noen av de virkelig tar seg bryderiet med å lytte, - og DET er i hvert fall ikke svaret på de utfordringene vi står overfor.

Kanskje skyldes det kun klimaet? I takt med at temperaturen synker ute og selve valgdagen nærmer seg, stiger unektelig temperaturen i valgkampen og denne uka kom sågar en budsjettlekkasje i form av 500 nye it-studieplasser de neste fire år. Det er slik vi oppfatter det mindre enn behovet i enkelte virksomheter, og viser med all mulig tydelighet av at regjeringen og norske politikere egentlig ikke har innsett størrelsen på den digitale bølgen. Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre forteller at det i 2018-budsjettet vil bli foreslått å bevilge midler slik at det kan tas opp 500 nye it-studenter hvert år i fire år. Dermed retter de opp situasjonen fra budsjettforliket sent høsten 2016, der man annonserte at man hadde bevilget penger til 500 nye it-plasser, mens IKT Norge kun fant 140 nye studieplasser, fordi man flaut nok hadde glemt å kommunisere høyt at det bare ble bevilget penger til ett kull. Som musa som pisset i Norskehavet sa, alle monner drar, men vi håper inderlig at disse bevilgningene kun er starten på et omfattende og lengre løp.

Mandag la også DNVGL frem en viktig rapport Energy Transition Outlook  som konkluderer med at det grønne skiftet er godt i gang, og som en konsekvens står energisektoren allerede midt oppe i store omveltninger. Rapporten spår blant annet at verdens oljetørst nesten halverer seg innen 2050, mye takket være elbilene. Imidlertid konkluderer rapporten også med at verdens tograders mål ikke vil nås, selv om energibehovet flater ut og utslippene halveres. DNV GL sjefen, Remi Eriksen sier tydelig nok at dette bør være et varsku til alle om at det er på tide å ta på sjumilsstøvlene, - og da trengs endringsagentene blant oss som aldri før.

Om idrettsglede, kunnskapsløshet og endringskraft

 

Sommeren 2017 erstattes i dag av årets første høstdag, og mens bergenserne gråter over at regnrekorden fra 1964 likevel ikke ble slått (det manglet en regnbyge!) så jubler Oslos beboere over Fotball-VM for hjemløse.

Vi tuller ikke! Denne uka er Rådhusplassen omgjort til VM fotball-arena for hjemløse, og i regi av Frelsesarmeen stiller 54 land lag i det som må kunne betegnes som et flott arrangement for en gruppe mennesker som sjelden løftes frem. Mange av dem har jobbet seg ut av utfordringer større enn de fleste av oss noensinne vil oppleve - som de sier, THIS GAME IS REAL. Vi kan bekrefte at idrettsgleden ikke står noe tilbake fra det norske fotballproffer kan oppvise, og her vinner til og med Norge kamper. BRAVO!

Selv om Sylvi Listhaug nok ikke kan betegnes som hjemløs stilte hun denne uka definitivt på bortebane, midt i valgkampen «feilnavigerte» hun over kjølen. Der kalte Stockholms ordfører Listhaugs besøk for «usmaklig utnyttelse av Stockholms gjestfrihet». Rynkeby-besøket, som i utgangspunktet var like kleint som Skavlan's forsøk på å snakke svensk, ble likevel en PR-messig fulltreffer - mye takket være alle journalistene som værer politisk konfliktstoff med samme innsatsvilje som bier søker honning. Man kan være uenig i om Listhaug er fryktløs, hodeløs eller bare kunnskapsløs, men at hun har evnen til å engasjere og provosere hersker det liten tvil om. Kanskje noen skulle fortalt henne at første generasjons innvandrere står for en stor del av nyskapningen i de fleste land vi liker å sammenligne oss med?

Våre amerikanske venner på Stanford og Berkeley er raskt ute med å påpeke at Silicon Valley trolig fortsatt ville vært et jordbrukssamfunn med ferskengårder, hadde det ikke vært for entreprenører som turte å satse i sitt nye land. Hvor flinke er vi til å benytte oss av de entreprenørelle kapasitetene som kommer til Norge, enten som flyktninger eller som immigranter? Hvorfor snakker ingen om dette? Vi sløser jo åpenbart med ressursene, og ingen tar dette opp - samtidig som NRK drukner i klager fordi en programleder tar på seg hijab? Vi vet faktisk ikke om vi skal le eller gråte - hvor er LO, NHO, statsministeren, næringsministeren og kunnskapsministeren?

De burde også adressere det norske problemet med å skaffe risikokapital til de som tør å satse. Faktisk lanserte tidligere leder av Norges Forskningsråd, Christian Hambro allerede i 2002 ideen om KAPITALFUNN for å avhjelpe det norske problemet, gjennom å etablere en ordning hvor de som investerer penger og kunnskap i nye bedrifter burde få fordeler i form av skattefritak for investeringer og avkastning. Du kan lese mer om Kapitalfunns far her.

Også Alf Bjørseth, seriegründer og grunnlegger av blant annet Renewable Energy Corporation (REC), tok opp ideen i en fullsatt sal i Polyteknisk Forening vinteren 2004. Han kalte det "Investfunn". Hans betimelige spørsmål; Hvis det går an å evaluere forskningsprosjekter for så å gi skattefritak etter gitte kriterier (Skattefunn) må det også være mulig å gjøre det samme for investeringer i nystartede bedrifter. Det tok politikerne 15 år å levere et første forsøk på det Hambro og Bjørseth foreslo, og da kun fordi Venstre, Norges eldste parti, sloss dette gjennom.

Ukas gründercase er et av mange resultat av norsk innovasjonsevne, og denne uka kan du lese mer om teamet bak MiniMeis- en bæreanretning for små barn, laget av og for fedre.

Vi håper og tror vi har våre lesere med oss når vi ber norske politikere våkne opp og innse betydningen av et mangfoldig og dynamisk næringsklima. Vi tror det er en forutsetning for videre vekst og velstand i Norge, uansett hvem som vinner om 11 dager. Måtte de siste dagene handle mindre om hvem som er flinkest, og mer om de store spørsmålene som hvordan vi skal leve, lære og livnære oss og hvordan vi holder oss friske i en verden som endres raskere enn våre politikere ser ut til å forstå.

Mens andre land forbereder seg på en virkelighet der det å ha jobb ikke lenger er en selvfølge, er det ingen som stiller spørsmålstegn ved det faktum at en oppstartsvirksomhet må betale nesten 15% i avgift til staten for å ansette en kollega - hvis man da ikke befinner seg i våre nordligste fylker eller er skipsreder.

Uansett, vi har det godt her i landet; Mens vi her i Norge forbereder oss på høsten drukner amerikanere i Houston i gatene. Orkanen Harvey har allerede drept og ødelagt mange liv, og det hele virker litt surrealistisk når vi vet at orkanen har vært varslet de siste 10 dagene. Kan det være en vekker til oss alle at vi av og til lukker øynene og håper situasjonen går over, i stedet for å forberede oss på de endringene som vi vet kommer?

Ukas innovasjonsblomst går til Frelsesarmeen og Oslo kommune som låner ut byens fremste utstillingsvindu til VM for hjemløse - det handler om mye mer enn fotball! Det handler om endringskraft, og DET er verdt å feire uansett landslagsdrakt og hodeplagg!

Happy Friday!

Om danske ubåter, finske BI-aktører og tøffe norske jævler

I en uke der man skulle tro at Norske Skogs kamp for å overleve, politikernes valgkamp og neste generasjons første skoledager burde være i fokus, har norske media fokusert på Støres brygge, Madsens mystiske ubåt og Johaugs famøse leppekrem. La oss slå fast at norsk presse ikke har opplevd sin fineste stund denne uka...

Det er mulig Arbeiderpartiet ligger an til et elendig valg og kanskje til og med taper regjeringsmakta, men vi tror det er for tidlig å avskrive en så erfaren ringrev som Jonas. Bryggemaset han nå opplever virker uansett ufortjent, - det virker som om noen har snakket sammen og blitt enige om at han skal tas, som det heter i de kretser. Vi tror de bommer, nordmenn flest har fått med seg at vi har to dyktige statsministerkandidater som egentlig er enige om det meste.

Slik sett er vi langt heldigere enn for eksempel supermakten USA. Der i gården hadde de som kjent ikke akkurat toppet lagene, og fjorårets presidentvalg fortonet seg mest av alt som et dårlig realityshow - der stadig flere heller mot den oppfatning at vinneren fortsatt ikke har forstått hva han egentlig vant.

Av nyheter som ikke ble viet oppmerksomhet denne uka er det verdt å nevne at oljefondet nå har passert 1 trillion US dollar i verdi, og bare det siste kvartalet ble vi over 202 milliarder kroner rikere - slike nyheter viser jo hvor unik Norges posisjon er. Vi er i bunn og grunn alle millionærer! Vi tror det norske valget blir spennende helt frem til valglokalene stenger, og uansett hvem som vinner gjør jo trillionen utfordringen med å ta på seg statsminister-rollen litt hyggeligere!

Vi savner også mer oppmerksomhet rundt hva de ferske norske skoleelevene skal lære, i en tid der jobbene de etter hvert skal innta foreløpig ikke er funnet opp. Den diskusjonen ser vi frem til, og leserne av Innomag og INNOVASJONSMAGASINET er godt kjent med de 7 nye ferdighetene vi er overbevist om at norske skoleelever må tilegne seg.

I tillegg ble det denne uken kjent at den canadiske IT-mastodonten CGI kjøpte den nordiske Business Intelligence markedslederen Affecto - som undertegnede i tospann med Torstein Thorsen startet tilbake i 1997. Prisen, vel 940 millioner norske kroner, er nesten en enhjørning, selv om det i år er 20 år siden selskapet startet opp med 2 medarbeidere og noen vage tanker om at norske virksomheter ville etterspørre bedre analyser av de dataene de hadde samlet i diverse databaser. Vi ønsker Affectos medarbeidere lykke til videre. Du kan lese mer om oppkjøpet her, i nok en nyhet som InnoMag var først ute med.

Vi håper dette kan tjene som en inspirasjon til ukas utvalgte gründercase - selv om det tar tid å bygge verdier er reisen spennende, og byr på både opp - og nedturer. Se bare på Norske Skog, som hangler videre med et 9 milliarders blylodd om beinet. I går ble det kjent at milliardæren Christen Sveaas gyver løs på jobben med å redde selskapet som mer enn noe annet viser oss hvor dyrt det er å velge feil strategi, og sloss mot trendene. Norske Skog-lederne så slett ikke hvor mye internett kom til å endre verdens behov for avispapir. For våre lesere er det naturlig å ønske ledere som tør å utfordre status quo lykke til, og kanskje byr Norske Skogs situasjon på en gylden anledning til å stille det viktige spørsmålet; Hvilke trender er det DU og dine kollegaer ikke innser konsekvensene av?

Ukas innovasjonsblomst går til Christen Sveas og Håvard Ellefsen og Frank Kjærvoll i Affecto - tøffe seige jævler som ikke gir seg i motvind, men lærer seg å seile, er nettopp det både Norske Skog, næringslivet og Stortinget trenger mer av!

Happy Friday!

hits